Why you should have your breakfast at the Tsukiji Fish Market, Tokyo

I'm really a croissant-and-cappuccino-plus-scrambled-eggs-and-bacon-kind of breakfast-person, but when Mana suggested we'd start our first whole Tokyo-day at a fish market - I said "of course". Coming to Japan, if there is one thing you have to eat - it's fish! (Don't get me wrong - there are thousands of different dishes that you should eat too). 

Anyways; in one of the world's largest fish markets you will certainly find anything you want to taste. You can both buy some fresh fish to go, have a taste right there in the market, or sit down at one of the many small restaurants hidden within the market. 

//

Jeg er egentlig en typisk croissant-og-cappuccino-med-eggerøre-og-bacon-til-type frokostperson, men da Mana foreslo at vi skulle starte vår første hele Tokyodag på fiskemarket, sa jeg "selvfølgelig!". Hvis det er en ting du må spise når du besøker Japan, så er det fisk. (Ikke misforstå, det finnes tusen andre retter du også må prøve).

Uansett; her på et av verdens største fiskemarkeder finner du alt du ønsker å smake. Du kan enten kjøpe fisk for å ta med, få smaksprøver der blant hylende selgere og fiskere, eller snike deg inn i en av de mange små, bortgjemte fiskerestaurantene innimellom fiskebodene.

And of course there are all sorts of Japanese sweets, like these daifukus we had. It is made from rice and red bean sauce, and come in various tastes and colors. Tastes a little like marshmallows if you ask me - only healthier in a way.

// 

Og selvfølgelig finner du alle mulige typer japanske søtsaker og godteri her, som for eksempel dette vi kjøpte: daifuku. Som oftest er de laget av ris og rød bønnesaus, men det varierer veldig hvilke smaker og farger du kan finne dem i. Jeg synes smaken minnet om marshmallows, bare at det smaker sunnere (noe det jo også er).

We went walking around for some time while Mana sorted out for us which restaurants might be good and not, and eventually we ended up being guided into a small restaurant which was full. "Wait", they said, and then showed us the way into a small back room which led to an elevator. A woman came out of there dragging a table on wheels, and then we were guided into the elevator, the doors shutting and the staff and restaurants disappearing behind them, waving. 

One floor up a bigger, more quiet room appeared, and we had this for breakfast:  Kaisendon (rice and fish).

//

Vi vandret omkring en stund mens Mana sorterte ut hvilke restauranter som kunne være bra, og ikke. Til slutt endte vi opp med å bli lokket inn i en restaurant som viste seg å være full (godt tegn!). "Vent", sa de ansatte (tror jeg), og så viste de oss vei ut i et trangt bakrom som førte til en heis, hvor en dame kom ut, dragende på et bord på hjul. Vi ble guided videre inn i heisen, dørene ble lukket og de ansatte og restauranten forsvant bak dem, vinkende. 

En etasje opp åpenbarte et mye større, roligere rom seg, og vi fikk dette til frokost (rå fisk) - Kaisendon.

Foto: KRISTINEMG