Pizza som gir meg selvtillit, mestringsfølelse, som ikke gjør meg blakk, og som gir meg utløp for irritasjon

Grått, tungt regn utenfor vinduet som har trykt deg ned hele dagen. Sliten av skole og behov for fredagskveld. Min medisin på slike dager, er denne pizzaen. Ok, jeg baker ikke denne hver eneste fredag, men få ting er så enkelt og så digg.

Kanskje føles en liten svingom på matbutikken som et unødvendig anstrengende ærend akkurat denne kvelden. Heldigvis trenger du omtrent ingenting for å lage denne pizzaen. Alt du må ha er hvetemel, salt, tørrgjør, olivenolje og vann. Og litt ett eller annet til å putte oppå pizzaen, men det er så crispy og god at du ikke trenger stort mer enn noen tomatskiver, og litt ost eller kjøtt og krydder.

  Kanskje har du litt innestengt irritasjon bygd opp fra en uke med mas og nye inntrykk? Da får du utløp for undertrykt raseri ved å kna og kna (i helst minst fem minutter) på deigen.

Føler du at du ikke har utrettet noe, skapt noe, lagd noe, eller fått til noe på en stund? Da kan du nyte gleden av å mikse sammen en deig, får så å la den vokse og trylles til dobbel størrelse i løpet av en times heving på et lunt sted. Voila - deigen har vokst på grunn av deg og dine mikse-evner! Det fortjener et glass rødvin eller tre.

Oppskriften er hentet fra en av de mange kokebøkene jeg har fått i bursdagsgave. Har faktisk kjøpt veldig få kokebøker selv - det ser ut til å være en ting folk mener at passer å gi meg i gave. Og det stemmer forsåvidt - kan vel aldri få nok? Den røde tråden i de bøkene jeg har fått er ofte "søtt", "sjokolade", "rosa", "cupcakes".. Og de er godt brukt. Fikk en bok med sause-oppskrifter fra hele verden av mamma for litt siden. HERLIG. Gjett hvem som skal bli sausemester i sommer.

Men jo, tilbake til denne pizzaen, fra boka "Italiensk - en visuell kokebok", Spektrum forlag 2010. Anbefaler virkelig denne boka, hvor du har bilder for fremgangsmåten, og masse kreative, typisk italienske retter. Takket være den klarer jeg å få til en tynn italiensk pizza med myk bunn og sprø skorpe, og ravioli (sånne små pastaputer med fyll i vet du).

DENNE pizzaen ja (oppskriften sier til 2 personer, men den blir ikke så stor, og er såpass god at du kanskje bør lage en til hver person?)

Sikt 225 gram hvetemel i en bolle, putt oppi 1 ts salt og 1 ts tørrgjær, bland dette lett sammen.

 Lag en liten grop i midten av melblandingen, og tilsett 1 ss olivenolje og 6 ss vann. Det kan hende du må bruke mer vann og olivenolje, jeg må ofte bruke ihvertfall dobbelt så mye som det som står her. Prøv å blande deigen sammen med hendene, og tilsett litt og litt flere spiseskjeer med vann til deigen er såpass fuktig at det faktisk er mulig å forme den til en klump.

Bruk hendene til å blande det våte og det tørre sammen, og legg deigklumpen på en flate med litt mel. Nå ser denne klumpen kanskje ikke så bra ut, den deler seg litt, og er ikke jevn og fast - men fortvil ikke - det er nå du skal få ut dine innestengte frustrasjoner eller styrke i knainge. Elt og kna i 5 minutter minst, og plutselig blir deigen fin og jevn. Blir den ikke det, er den fortsatt tørr, bare tilsett liitt mer vann (ta vann på henda for eksempel).

Så legger du deigen i en ren bolle, har litt olivenolje på en plastfolie som du deller bollen med. Etter en time, stående på et lunt sted, er deigen dobbelt så stor ca, og du kan legge den på en flate, slå den sammen, før du elter den litt igjen og kjevler den ut til en runding. Den skal være ganske tynn, ca 5 mm står det i oppskriften. Tynn, uten å rakne, tenker jeg.

Smør en bakeplate inn med litt olje, putt pizzaen på, og lag en liten kant på pizzaen. Putt på det du vil av fyll. Hva som helst som du liker funker egentlig.

På den jeg lagde på bildene hadde jeg tomater, sjampingjong, løk og pesto (rett og slett fordi jeg ikke hadde mye annet spennende liggende).

Ellers er det godt med for eksempel kylling, eller skinke, mozzarella, kremost... Hva som helst egentlig, men heller for lite enn for mye fyll - for å få frem smaken på pizzabunnen. Husk å helle litt olivenolje over, og salt og pepper, evt annet krydder.

Stek i ca. 20-25 minutter på 230* grader. Følg med på fargen på pizzaen, den skal bli litt gyllenbrun, men går fort over fra perfekt til litt for godt stekt, så ta den heller ut og se på underflaten av pizzaen, for å sjekke om den er gyllenbrun. Se an.

Kos deg med god samvittighet - alltid.

Foto: KRISTINEMG