Når jeg nesten misunner de som er strandet i egen leilighet

Det hender jeg misunner dem, de som blir boende på et sted i mer enn et år av gangen. Det hender jeg ønsker at jeg hadde kjøpt en leilighet og blitt der, at hvert nye møbel jeg kjøpte alltid skulle ha en plass i den leiligheten jeg kjente så altfor godt, helt til den leiligheten etter mange år ble til et slags skattekammer av alle ting som tilhørte min hverdag, hver dag.

For hverdager består jo av hver dag etter hverandre, dag etter dag, over lang tid. Det tar tid å skape en hverdag på et nytt sted, det kan ta noen uker, eller kanskje måneder, før du virkelig innser at du ikke befinner deg på en forlenget weekend-tur i London, men faktisk bor her for en stund. Men innen reisegleden og shoppinginstinktet og turistgenet har roet seg ned, så er det snart på tide å telle ned til avreise, på samme måte som du teller ned til julaften på julekalenderen din.

Det kommer dager hvor du savner kjente fjes og at noen kjenner deg igjen i mengden. Det kommer dager hvor du skulle ønske at du også hadde et nettverk rundt deg, hvor du også var en del av noe. Når du skulle ønske at du hadde venner på universitetet som du hadde kjent i flere år, eller folk du visste du skulle studere med i tre år, ikke bare et semester. 

(videre under bildet)

Foto: KRISTINEMG


Men så velger du jo å være anonym og alene på et nytt sted fordi du elsker alle mulighetene det bringer med seg. Noe av det beste som finnes er å kunne vandre blant mennesker uten å bli gjenkjent, når ingen vet hvem du er, eller hva du driver med, eller hva du tenker på, og ingen tror de kjenner deg og dømmer deg utifra egne antakelser. Noen dager er total anonymitet deilig. Andre dager ikke.

Kanskje er det noe med at norsk desember ofte er synonymt med hjemmekos og peiskos og filmkos og bakekos og familiekos, som tryller frem tanker rundt stabilitet og det motsatte av eventyr og nytt og spenning. Bare tanker, ikke direkte behov for det. Jeg ville ikke byttet der jeg er med mye annet akkurat nå, men for-og-imot-tanker kommer automatisk om alt jeg gjør og ikke gjør.