Hvorfor jeg forelsket meg i Moneglia, Italia

Why I fell in love with Moneglia

"Oh, are you going to Moneglia??" sa den italienske klesbutikkeieren etter å ha solgt oss noen av sine mest delikate, myke beige plagg fra sin lille butikk i en av Milanos travle shoppinggater.

"I love it there! There are no tourists, only italians there" fortsatte hun med gnistrende iver i blikket.

Milanos opphetede gater forventet å nå en temperatur på godt over 30 grader den lørdagen, og det faktum at hav og strand og småbyliv ventet på oss, knappe tre timers togtur unna, holdt motet oppe og shopping-/turistlysten gående en god stund. 

"So beautiful place" sa damen om Moneglia, mens mamma betalte for en lys bukse. 

"So many italians have summer homes there! Not many tourists, that is why I like it".

Og da kvelden kom, var vi fremme på Moneglia togstasjon, etter å ha tatt tog fra Milano til Genova, løpt rundt på perronger i Genova, og hoppet på et mindre tog til Moneglia. 

"Vi får finne en taxi og komme oss til hotellet før vi drar ut og spiser middag" sa mamma fornøyd.

Det første tegnet på at det tilfeldige stedet å bo for vår Italiauke, var riktig, var det som slo mot oss straks vi kom ut fra togstasjonen: RO.

Togstasjonen var ett rom stor, og på utsiden var det ingen taxier, ingen asfalt og ingen andre mennesker. Bare oss tre, tre kofferter, og synet av en slags hovedvei som slynget seg nedover mot noe vi satset på var stranda, og hotellet vårt et sted i nærheten. Vi rullet oss nedover med kofferter og nysgjerrige, forvirrede øyne. Fuglekvitringen og varmen som lusket i luften er nesten overflødig i beskrivelsen.

––––––––––––––

And as the evening arrived in Moneglia that Saturday, so did we. After our train ride from Milan to Genova, then the switch to a smaller, local train, after running around in the station, what met us outside the train station with the word "Moneglia" on a wooden sign, was the number one reason for my wishing to return soon: PEACE. Peaceful place, peaceful mind?

No taxis, no asphalt, and no people. Just the three of us, our three suitcases, our bags and our big eyes staring down the road we supposed would lead us to our apartment hotel. So we just started rolling down that road, hoping to reach the beach where we would find our temporary home.

Vi fant til slutt leilighetshotellet, Apartamenti Giada, på et torg fylt med lyden av rennende vann fra en fontene, klirrende rødvinsglass, latter, summende samtaler med italienske gloser og temperament, synet av kremet pasta surret rundt gaffelen.

––––––––––––––

We did find the hotel / apartment, ourselves looking like three misfits, big-city-girls with our suitcases too big for six days of beach vacation in a small town. The apartment hotel, Apartamenti Giada, appeared in front of us suddenly, surrounded by the sound of water from the fountain, clinking from glasses of red wine, italian conversations floating over big portions of creamy pasta bolognese and carbonara. 

En kortversjon av historien: dagene inneholdt pizza, saltvann, salt potetgull, saltvannskrøller, bølgende pasta, kremet pasta, og ikke nok solkrem. Resultatet blir en ganske lykkelig sinnstilstand, og en følelse av at man kunne vært her, burde vært her, mye lenger enn en uke. 

_________________

Long story short  – we filled our days with pizza, salt water, salt chips, salt water curls, curly pasta, creamy pasta, and not enough sun-protecting cream, resulting in a happy state of mind. 

Noe av det flotteste med nye steder, er å oppdage nye kulturer, få innblikk i andre levemåter, nye tanker, alternativer til dine verdensoppfatninger, nye måter å omgås medmennesker på. Den italienske varmen er ikke bare takket være klimaet, men vel så mye takket være den milde, varme, åpne italienske væremåten. Drar du til en overeksponert turistmetropol, er denne væremåten druknet og utvannet blant alskens høylytte amerikanere, fisefine briter, hippe, kalde svensker og usikre nordmenn som alle tar sin del av rampelyset. 

Moneglia har ingen skandinaviske barer hvor bartenderen er fra Sverige og deres mest populære drink er oppkalt etter den norske kongen. Det finnes ingen "partygate", ingen skrikende servitører som desperat forsøker å dra deg inn på sin restaurant. Det finnes selvfølfelig turister fra fjern og nær, og blant dem mange nordmenn fikk vi høre fra servitørene. Men italiensk var allikevel det rådende språket, tempoet er italiensk behagelig sakte, stemningen er bare god og ekte. Lokal. Lokal mat. Lokalbefolkning. Jeg har nå, etter en uke her, mer lyst enn noen gang før, til å lære meg italiensk.

_________________

One of the great pleasures of visiting a new place, is discovering new cultures, new ways of living, their everyday-life, new thoughts, different world-perspectives, new ways of communication. The italian way is known for it's warmth, it's generosity. Not only the warm weather, as much as the warm people of Italy, is a main reason why this country is easy to fall in love with. And in.. 

In Moneglia you won't find scandinavian bars with bartenders from Sweden and drinks named after the king of Norway. There are no "party streets", no screaming waiters desperately wanting you to spend your money in their restaurant. Of course there are lots of tourists from here and there, and lots of Norwegians too. But we did not feel like the italian atmosphere was interrupted by tourist stress. The atmosphere felt real, genuine, and welcoming yet not desperate. Local. Local food, local people, local language, Italian pace. After this week I wish now, more than ever, to learn Italian. You will want to know these people.

Byens små gater gjemmer perler av restauranter (som jeg vil fortelle om i senere innlegg). Strendene er livlige og intime. Ta deg en gåtur oppover bakkene i byen hvor skjulte skatter av idylliske italienske hjem ligger tett i tett med de herligste blomstrende hager, og fargerike husvegger. Gå en kveldstur oppover bakkene, for så å snu deg og nyt den overveldende utsikten av en akkurat passe stor by.

_________________

The small streets hide the most charming restaurants (which I will tell you about later). The beaches are full of life, yet small and intimate in size. Take a walk up the hills where hidden treasures of idyllic homes and summer houses surrounds you. 

Finn din egen sti, velg ditt eget tempo. Nyt stillheten, det grønne landskapet, eller de mer folkefylte områdene i byens gater.

_________________

Find your own path, choose your own pace, and enjoy the silence, the green, or the more "crowded" places.

Svøm i timesvis, hele dagen, hver time om du vil. Stå opp og kast deg ut i det blå før solen har stått opp på himmelen. 

En morgen satt jeg på stranden rundt klokken syv. En mor og en datter spaserte forbi meg med den lille hunden deres, og chihuahuaen stoppet og begynte å bjeffe høyt og gneldrende mot meg. Moren forklarte at den ikke var farlig, på italiensk. Hunden ville ikke komme bort og hilse, og etter litt gikk de videre. Jeg hørte jenta hviske noe til moren sin på italiensk, noe om å snakke engelsk. Hun kikket forsiktig bakover mot meg.

"Good bye" sa hun forsiktig, ansiktet smilende og stolt over å uttale engelske ord så perfekt.

Og jeg ønsket at jeg kunne bli i Moneglia i lang tid.

_________________

Swim for hours, all day. Get up and into the blue before the heating sun rises from behind the hill. Take a walk barefoot in the sand.

One morning I sat on the beach around 7 a.m. A mother and a daughter walked by, and their little, loud chihuahua barked at me. He didn't want to come close, they smiled and kept walking. Then the little girl whispered something to her mom.. Something in Italian about speaking English. She turned, looked at me and said with a proud, smiling face "Good bye".

And I wished I could stay for a long time.

Så jeg anbefaler deg å besøke byen, samtidig som jeg også fraråder deg det. Noen steder vil man på en måte ha for seg selv, noen byer er nesten så fine at du på en måte ønsker å beholde dens magi som en hemmelighet.. 

_________________

Visit Moneglia if you can. I both want you to experience it's magic, but at the same time I kind of want it to be my own little secret. 

Foto: KRISTINEMG/ Anette /mamma