Masse julefred

Og så var man plutselig hjemme og det var jul og vi sang "deilig er jorden" på sykehjemmet med en tårevåt farmor før vi dro til kirken for å synge mer. Kunne ikke ta med farmor hjem, selv om det var alt hun ønsket seg til jul. Så spiste vi ribbe og jeg minnet familien på hvor stille det er her i Norge - ikke en eneste politisirene eller bankende håndverker utenfor vinduet klokken syv om morgenen. Så det er julero og julefred for oss som er hjemme i hus under solide tak. Sover ikke under en Primark-dyne utenfor Victoria station i London, men i en altfor stor, altfor deilig rød drøm av en dobbelseng.

Lufta var fylt med hvite snøfiller da klokka var fem i går. Og svoren var perfekt, og jeg hadde ikke ønsket meg særlig mye fordi jeg er blitt like kjedelig som altfor fornuftige foreldre som svarer "Alt jeg ønsker meg er god mat, familietid og feriedager". Fornuftig er det ikke når man tenker på at jeg har tilbakelagt meg endel uker i litt sus og mye dus i en av verdens dyreste byer. 

Så var pakkene pakket opp og ribba slukt og magen proppet med sjokolade og julaften offisielt over da klokka rundet døgnet. Så rundet vi det av med vinglass og 2015-drømmer foran peisen, sittende på ullteppe i julepysjer. 

Foto: privat