Garantert julestemningsted

Noen dager får jeg behov for en dose med julestemning. Så da flykter jeg til nærmeste Starbucks, kjøper gingerbread Latte (altså pepperkakelatte omtrent) og synker ned i en godstol med en bok og lyden av julemusikk svevende ut av høyttalerne. Da er det jul da.

De siste dagene har jeg hastet igjennom "Never let me go" av den japanske forfatteren (som har bodd mye av sitt liv i England), Kazuro Ishiguro. Sick bok egentlig. Handlingen er lagt til 80-årene, og får deg til å tenke over "what if" kloning av mennesker hadde vært tillatt. Klonene vi møter i boka, skapes for at mennesker etterhvert kan bruke organene deres til å redde ekte menneskers liv. På en måte en bedre verden fordi mange syke mennesker kunne fått leve lengre. Men så må en liten del av mennesker lide på vegne av alle andres velferd. Denne høstingen av menneskelige kloner er så normalt i bokas verden, men menneskene vil egentlig ikke vite hvor organene de får, kommer ifra. Lukker øynene. Du kan si at det bare er fantasi og tullebok, men hvor mye lukker ikke vi øynene for i vår egen verden? Du vil ha den billige jakka på Primark, eller andre billigkjedebutikker, men vil helst ikke vite hvem som har produsert jakka. Du hører stadig om barna som sulter og menneskene på flukt og alle uskyldige dødsfall i krigsområder, men du vil helst drømme deg bort i en tankeløs realityserie, uten særlig kontakt med virkeligheten.

Når man leser "Never let me go" kan man lett bli frustrert over hvorfor ikke disse klonene nekter å bli drept, hvorfor de ikke rømmer avgårde, hvorfor de alltid bare gjør det de er "skapt" til å gjøre. Men så er jeg ganske passiv selv i mitt eget liv også.

Foto: KRISTINEMG (mobil)