Livet er fint når skoleveien din ser slik ut

Når du tusler hjem fra skolen en solfylt fredag, med "Chocolate" av 1975 på øra. Når du har hatt to timers litteraturseminar om "Sheepshagger" av Niall Griffiths, og diskutert hva som får folk til å gjøre syke ting, hva som får morderere til å drepe. Blir mordere født onde? Eller har vi alle potensialet til å drepe i oss? Er vi alle potensielt gale, syke, psyko, men noen av oss skjuler det bedre enn andre? Har ikke alle både "good" og "evil" i seg? Kan vi forstå oss på seriemordere, i et samfunn og en tid hvor vi i større grad enn tidligere prøver å forstå oss på alt og alle?

"How well humanity hides its horrors. How well it masks its madness."- Niall Griffiths, "Sheepshagger"

Når du var oppe til tre natta før, på pubkonsert, og bussjåføren tok deg med på tur gratis, fordi det ville være litt uansvarlig å etterlate en blond jente på et mørkt busstopp for seg selv kanskje. Når du blir smitta av energien til alle folka du passerer nedover Oxford street, Regent street og inne i butikker. De får deg til å glemme at du er sliten. Når klokka er tre, og pubene allerede er fulle av folk som nyter fredagspilsen etter jobb (selv om de nyter etter-jobb-pils stort sett hver eneste ukedag).

Når Picadilly circus kryr av ferieglade, lang-weekend-lykkelige mennesker. Når de flokker seg rundt fire fyrer som snurrer på hodet og står på én hånd som om det var det mest naturlige i hele verden. Når du er omringet av slitne shoppere som svimser rundt som halvdøde veps på sensommeren. Når alle har jekket ned tempoet bittelitt #fredagseffekten

Når du kan kjøpe en cinnamon roll med masse sjokolade og melis, fordi det er fredag. Og når en av Londons fineste parker, "St. James Park" (en av favorittene), er en del av veien hjem. Alle benkene langs den smale elva er befolket av solprisende folk i alle aldre. Ingen haster avgårde på vei hjem, på vei videre, på vei noe sted. De bare sitter på benkene, nyter at de er her, her og nå. Uansett hvor fyllesyke, deprimerte, forelska, dumpa, fattige eller rike de er, så sitter de og stirrer på alle fuglene og svanene som flokker seg rundt han gamle mannen med stokk. Han har tatt med seg noen skiver loff, og smiler for seg selv hver gang en ivrig svane eller fugl eller and, strekker på halsen og napper til seg en smule. 

Når du leser om at det snør noen steder i Norge, og du vet at det er boblejakke-tid der i hjemlandet, og du går i t-skjorte på ettermiddagen og ser på bladene som skifter farge nesten mens du ser på. Jeg må gå i parkene så ofte som mulig - følge med, være der når bladene plutselig er på sitt rødeste, se de før de faller av. Når det er fredag og du ikke har noen planer for helgen, men vet at den kommer til å fylles opp av spontane byturer og utforsking av puber og gater og kleine folk og bra folk. Og så er du bedt på koreansk mat på et studentkjøkken. Og utenom det vet du ingenting. Og det stresser deg ikke i det hele tatt, det å ikke vite. 

Foto: KRISTINEMG