who we choose to be

Foto: KRISTINEMG

"Drømmer"… Det er så difust, så drømmende, så tåpelig, i noens øyne. Ikke i mine. I mine øyne er disse drømmene hovedingrediensene i livets mening. Den dagen jeg slutter å drømme, mister livet mitt all mening. Hvis jeg slutter å sette opp krav til meg som person, mål jeg vil jobbe mot, steder jeg dagdrømmer om, og tanker om hvem jeg vil være, hvor, hva, på hvilken måte, da har jeg så godt som gitt opp. Noe jeg aldri kunne drømt om å gjøre. Ikke at man skal planlegge og organisere så mye at alt bare blir for stort og tungt. Og jeg vil alltid ha tid til overraskelser, impulser.

I det øyeblikket du forveksler drømmer med planer, åpner du døren litt og litt mer for potensielt stress. Ja, får å oppnå det du drømmer om må du forvandle drømmene til planer, men dersom du henger deg så mye opp i planene at du glemmer den opprinnelige drømmen som var grunnlaget, hvor ligger meningen da?

Så hvis jeg kan velge helt selv, helt på egenhånd, hvem jeg ønsker å være, hvis jeg kan være den jeg drømmer om, min egen drømmedame, hvem vil jeg være egentlig? Jeg kan få hva jeg vil, men ingen kommer til å gi meg det. Ja, du kan få akkurat den karrieren du ønsker, gå den veien du vil - høyre eller venstre, Australia eller Trondheim, bitch eller engel, legestudier eller filmskaper, homo eller straight, trygghet eller eventyr,

alt eller ingenting.

Noen ganger må vi kanskje spole tilbake, tenke på de frøene som planene våre har vokst opp fra. Se på hva det i utgangspunktet var som fikk deg til å tenke i de retningene du tenker nå.

".. alle trenger no å løpe mot.. "

- Madcon ("Jaget")