So, another year
“We will open the book. Its pages are blank. We are going to put words on them ourselves. The book is called Opportunity and its first chapter is New Year's Day.”
- Edith Lovejoy Pierce
Vi overlevde 2012. Det gjør oss vel omtrent udødelige.
De siste dagene har jeg og Anette okkuppert sengeplass hos Emeline og Siri, og nytt Oslos frosne vintergater, "Nighthawk Diner"'s amerikanske pannekaker, muligheten til å leke superkjendiser på karaokebar (aka lykkelige tapere, syngende foran et halvfullt barlokale), snakket om miljøet og stjernetegn og drømmer til altfor sent på natt, og spist "frokoster" i tre/fire-tiden. I tillegg har jeg endelig sett Tonje igjen etter et halvt år, og endelig vært på "innflyttingsfest" nr. 3 hos Christopher. Ikke at det egentlig var noen planlagt fest, men festlig blir det uansett med den karen i sånne flotte omgivelser. Og heldigvis rakk jeg å se Tiril litt før hun bokstavelig talt fløy opp til Trondheim igjen. Nå er hodet litt ørt og kroppen litt sliten, men livet er jo fint.
Vi overlevde 2012. Det gjør oss vel omtrent udødelige.
De siste dagene har jeg og Anette okkuppert sengeplass hos Emeline og Siri, og nytt Oslos frosne vintergater, "Nighthawk Diner"'s amerikanske pannekaker, muligheten til å leke superkjendiser på karaokebar (aka lykkelige tapere, syngende foran et halvfullt barlokale), snakket om miljøet og stjernetegn og drømmer til altfor sent på natt, og spist "frokoster" i tre/fire-tiden. I tillegg har jeg endelig sett Tonje igjen etter et halvt år, og endelig vært på "innflyttingsfest" nr. 3 hos Christopher. Ikke at det egentlig var noen planlagt fest, men festlig blir det uansett med den karen i sånne flotte omgivelser. Og heldigvis rakk jeg å se Tiril litt før hun bokstavelig talt fløy opp til Trondheim igjen. Nå er hodet litt ørt og kroppen litt sliten, men livet er jo fint.
Comments
Post a Comment