“Where's the good in goodbye?”
Primer grado <3 i="i">3>
The world is round and the place which may seem like the end may also be the beginning.
- Ivy Baker Priest
- Ivy Baker Priest
Foto: KRISTINEMG / Yahaira
Klokken er ett natt til søndag. For åtte timer siden forlot jeg barnehjemmet og barna jeg har vært med altfor lite, men allikevel blitt altfor glad i. Etter noen tårer, "te quiero" (jeg er glad i deg), noen klemmer mer følsomme enn andre, og masse kort, kjørte vi mot flyplassen mens tårene rant nedover kinnet mitt og klumpen i magen vokste. Du vet den følelsen som er en blanding av fortvilelse og sorg og irritasjon? Ikke? Jeg vet..
Uansett hvor mye eller lite innvirkning jeg har hatt i deres liv og hverdag, har de forandret mitt syn for alltid. Fantastiske mennesker. Og mange av de ser jeg antakelig aldri igjen. Men vi sa ikke "chau", bare "hasta pronto" (ses snart). Og at vi kom til å savne hverandre. Og at dette ikke var en avskjed. Men man vet aldri.
Uansett hvor mye eller lite innvirkning jeg har hatt i deres liv og hverdag, har de forandret mitt syn for alltid. Fantastiske mennesker. Og mange av de ser jeg antakelig aldri igjen. Men vi sa ikke "chau", bare "hasta pronto" (ses snart). Og at vi kom til å savne hverandre. Og at dette ikke var en avskjed. Men man vet aldri.
Siden den tid (i dag ettermiddag) har jeg reist en time i fly, med et siste blikk på den rosa solnedgangen over Chiclayo, enda flere tårer i øynene (og jeg som nesten aldri gråter..?), og en meget pratsom tysker ved min side, for så å bli møtt av noen som nesten føles som familie på tross av at vi har tilbragt noen dager sammen bare. Men sånn er det vel når man reiser alene. Man tar all den "bekjentskapen" man kan få, og det betyr så mye mer fordi du ikke har noen andre rundt deg der og da. Lima var så vakker da jeg landet her i kveld; svart himmel, og en by spekket av lys -som en stjernehimmel.
Så dro vi på show og middag, med masse tradisjonell dans og kostymer fra Peru. Herlig musikk, jeg danset salsa, og for første gang prøvde jeg å danse la marinera med en av danserne. "Og nååå skal alle våre internasjonale gjester danse! NOooooriiiegaaaa, donde estas??". Ja, vi fikk selvfølgelig et norsk flagg på bordet vårt. Og ja, jeg ble selvfølgelig presentert. Og danset med. Gøy å være norsk i Lima? Hmm, jada.
For en utrolig rar dag.. Vet ikke hva annet jeg kan si. Nå må jeg sove, for i morgen skal jeg på sightseeing-delux. Jeg skal nemlig lære å kjenne hele Lima på to dager!
Foto: KRISTINEMG
Så dro vi på show og middag, med masse tradisjonell dans og kostymer fra Peru. Herlig musikk, jeg danset salsa, og for første gang prøvde jeg å danse la marinera med en av danserne. "Og nååå skal alle våre internasjonale gjester danse! NOooooriiiegaaaa, donde estas??". Ja, vi fikk selvfølgelig et norsk flagg på bordet vårt. Og ja, jeg ble selvfølgelig presentert. Og danset med. Gøy å være norsk i Lima? Hmm, jada.
For en utrolig rar dag.. Vet ikke hva annet jeg kan si. Nå må jeg sove, for i morgen skal jeg på sightseeing-delux. Jeg skal nemlig lære å kjenne hele Lima på to dager!
Foto: KRISTINEMG
Comments
Post a Comment