You know you love this life

Foto: KRISTINEMG

De fortalte meg at det kom til å gå fort. At 3 måneder er ingenting. Men tvert imot så kan disse månedene være alt, akkurat nok. Når noe er bra tenker man automatisk at man vil ha mer.. at det skal vare lengre.. at det aldri skal ta slutt. Som julaften da man var liten (og kanskje fortsatt), eller bursdagen sin. Eller russetiden, for noens del (ikke min altså).

3 helger har jeg igjen i Buenos Aires.

3 roomies, som jeg tilfeldigvis ble plassert med her, kommer jeg antakelig aldri til å bo sammen med igjen.

3 uker til eksamen.

3 uker til jeg drar til Peru for første gang i mitt liv.

3 uker til Argentinaeventyret mitt plutselig er over. Hva skjedde? Jeg flyttet akkurat hit jo.

Men samtidig er det evig lenge siden jeg satt på flyet og så utover stoore områder med masse lys og bebyggelse. Føles som jeg har bodd her så lenge, som om Buenos Aires alltid har vært mitt, som om vi har vært meant to be i lang tid. Lykkelig i alle våre dager har vi vært, i 2 måneder. Ingenting jo.. Som en sommerferie. Men så har jeg hørt at man kan ha ganske intense sommerflørter i løpet av en sommerferie. Så ja, jeg kommer til å ha kjærlighetssorg om 3 uker. Og NEI mamma, det er ikke pga noen argentiner, slapp av. Det er bare sorg fordi jeg må dra fra et land jeg har blitt så glad i. Et land og en by jeg ikke kjente, men som nå er en del av meg, litt mitt, og jeg er blitt en liten del av dette, her. Kjærlighetssorg for byer og fine steder kan være like trist, faktisk.