that strange feeling when somewhere ells is beginning to feel like home

October 27, 2012

that strange feeling when somewhere ells is beginning to feel like home

I går var været virkelig fantastisk! Helt perfekt i grunn. Jeg var den eneste på gruppa mi som møtte opp i timen, så det var meg og læreren min i en og en halv time. Og hun er så snill og flink! Vi snakket om grammatikk, futuro og subjuntivo og whatever, før vi gikk over til å snakke om kvinner og rettigheter og Latin-Amerika. Og det er virkelig en sak for seg selv - det skurrer mer enn jeg trodde..

Jente = et objekt, dette er ikke en unormal tanke blant mange.

Etter skolen ble jeg sittende ute på universitetstrappene i solen med Gudrun og Elina, og det vaar såå vaarmt, men deilig. Og Gudrun dro fram en boks med risengrynslapper og syltetøy, så vi ble sittende der litt lenger. Deretter gikk vi videre til en isbar, og kjøpte 1/2 kilo is (mange, ananas, ore cookie cream og dulce de leche m cookie) og ble sittende i solen i parken (parken hvor alle blir drept på natta… neida, joda) en stund før jeg og Elina dro hjem i fem-tiden.

Hjemme på takterassen var solen fortsatt varmende og lufta deilig, så vi ble sittende ute. Og utenom at jeg og Haley dro ned i San Telmo for å spise sushi, noen timer, satt jeg ute i bare singlet, skjørt og sandaler til klokken var halv to i natt. Vi så på stjernene og snakket om andre planeter og tenkte på hvordan dette plutselig føles litt hjemmekoselig, dette stedet.

Og JA, btw: Jeg har farget håret!!

Neidaaa. Jeg har ikke farget håret. Tvert i mot har det blitt så myye lysere av all solen det har fått her i Sydenland, som noen kaller det.

Et blikk over gjerdet oppe på terrassen så får du en liten påminnelse om hvordan nabolag vi befinner oss i. Her oppe sitter vi og drømmer om stjernene omgitt av rosa bouganvillaer og pelargoniaer, og der nede bor det folk..

Syke syke verden. Hva i alle dager har vi gjort for å fortjene å bli født i Skandinavia? Ingen ting. Og hva gjør du for å vise takknemlighet? Nei, tenkte meg det.