"La Bomba de Tiempo"

Mandag kveld dro vi på trommeshowet "La bomba de Tiempo". Showet koster 50 pesos, og er i et stort, gammelt lokale i Sarmiento. 

Se for deg en stor bygning, med murvegger og gulv, stolper og trapper. Det ligner på en gammel, nedlagt fabrikk, eller et tomt verksted, både utenpå og inni. Det er en scene der inne, men foreløpig (klokken 19, en time før det ordentlige showet skal begynne) er scenen tom, og det er bare noen få mennesker som henger i baren, og utenfor.

Så er det et slags "oppvarmingsband", om du vil, en trommegruppe med unge, lovende, som trommer og lager rytmer som om de aldri skulle ha gjort noe annet i hele sitt liv. En trent, liten dame står foran dem, blåser i "gymlærer"-fløyta si, hopper rundt omkring, dirigerer og motiverer trommestikkene til å slå enda litt hardere og fortere. 

Rundt meg begynner det digre lokalet å fylles opp litt mer. Folk klapper i takt, og hyler entusiastisk slik bare argentinere kan.

Jaja, dette er jo ganske imponerende, tenkte jeg. Jeg hadde ingen anelse, tenker jeg nå.

En times "oppvarming" før det ordentlige showet begynte.

KONEX, utenfor. Ganske tomt, foreløpig.

Etter en time med intensiv tromming (som forøvrig pappa hadde fått rimelig vondt i hodet av) danser de unge trommisene ut av lokalet. Det settes på partymusikk, og folk mingler. Kjøper seg litt mer øl, røyker litt div, snakker spansk, danser.

Plutselig står 17 musikere på scenen, kledd i rødoransje kjeledresser. De begynner rolig, men proft. Publikum er med fra starten av (noen mer hysteriske og engasjerte enn andre), og selv de feteste fyrene vrikker på hoftene i takt med rytmene. Ja, stemmer, jeg er i Argentina, ikke Norge..

Og som alle gode ting i Buenos Aires, så ble også dette bare bedre og bedre utover natta. Det som begynner som et trommeshow utvikler seg fort til å bli et utested med digge, latinske rytmer i fokus. Plutselig er hele lokalet stappfullt av partyargentinere (og diverse andre nasjonaliteter). Ja, jeg anbefaler en tur hit ved ditt neste Buenos Aires-besøk. Trommer skal aldri undervurderes.

Foto: Annika