Kaféhopping

Forfatterklassen er nok ikke den gjengen med lavest fraværstatistikk og mest tilstedeværelse her. Kl. 09.15 var vi fire elever i timen, i tillegg til de to lærerne våre. "Skal vi dra på kafé eller?" spurte læreren, og det er ikke vanskelig å gjette hva vi svarte. Rundt kvart på ti på morgenen var det ikke så mange kaféer som hadde åpnet enda, men på Baker Hansen var det liv allerede. Det er en god følelse å kunne velge hva man vil spise og drikke, blant moccaer og boller og kaker, og slippe å betale selv (studentlivet ass). 

Etter en times tid på baker'n gikk vi videre og fant ut at Pigen nå var åpnet, så vi satte oss der, og fant ut at det snart var lunsjtid. "Ja, men da kjøper vi lunsj da dere", sa læreren. Så da ble det deilige kyllingsalater og sandwicher og chai latte og frappe på oss til lunsj i dag. 

Vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har ikke som vane å hoppe rundt fra den ene kafeen til det andre. Men jeg har ikke noe i mot det, ikke i det hele tatt. Og ærlig talt, det er da en del av pensum? Forfattertilværelsen består jo i hovedsak av å henge rundt, se på mennesker, få inspirasjon, diskutere, spise god mat, og vente på at gode ideer skal falle ned i hodene deres mens de sitter på kaféen.

Alle blir enda kulere med solbriller på… Inne..

Foto: KRISTINEMG mobilkamera

Kommer til å savne de to søte lærerene våre altså. Så engasjerte og avslappa på samme tid, og så blide, gode og akkurat passe upedagogiske.