"Happiness always looks small while you hold it in your hands, but let it go, and you learn at once how big and precious it is." - Maxim Gorky

Nesten hver dag har jeg hengt med folka her på skolen, og vi har blitt en viktig del av hverandres hverdag. Nå er det snart påskeferie, så to uker i Hollywood og San Francisco, og så to uker på skolen før vi er ferdige her. For alltid… Et år sammen. Aldri igjen. Noen kommer jeg aldri til å se igjen, noen kommer jeg til å holde kontakten med og møte ofte, og andre kommer jeg til å ønske at jeg kunne møte tilfeldig i gangen (sånn som den gang da jeg gikk på folkehøyskolen).

Dagene går nå til å trene, se på serier med jentene mine, drikke te og skravle etter måltidene, glede seg til påskeferie hjemme, tenke på framtida, og unngå å tenke for mye på framtida samtidig. Jeg har endelig kommet inn i fhs-bobla (vært her inne en liten stund nå da), og er på en måte livredd fordi jeg vet at den snart skal sprekke.