Gøteborg, del 1

Foto: KRISTINEMG

Våknet til fine gaver, overraskelse på døra, klemmer, fine meldinger. Tok ferja til Sverige og kjørte til Gøteborg. Det regner utenfor vinduet, og vi titter rett ned på Kongsportavenyen, full av spisesteder og utesteder, og vi skimter søte røde hustak mot grå himmel. Perfekt.

T W E N T Y O N E

Foto: WEHEARTIT.COM

Det er et av de øyeblikkene hvor du føler at verden burde stoppet opp og tatt seg tid til deg. Ofret deg alle sine tanker i alle fall noen minutter, eller gjerne hele dagen. Det er dagen da alt startet for deg, det er dagen da du sto på startstreken og satte i full sprint, og siden har du både løpt, jogget, gått på trynet og ruslet tur. Barndommen var forhåpentligvis en dans på roser og skalahus og Barbiedukker og prinsessefilmer og etter noen supertrege og superraske år, er du plutselig ikke hverken fjortis eller slitsom alt-vitende 17-åring.

2 1

Det var noe helt annet å bli 20, sier jeg, på tross av at alle løfter litt på bryna. Et år, null forskjell, tenker de. Og i alle fall de som er over det, over det å entre 20-åra. Ja, jeg ble 20 år i fjor, og ble offisielt ikke tenåring lenger. Men i et år har jeg bare "akkurat fylt 20", og minnene om en svunnen tid fra russetid og attenåring og tenåring ligger friskt i minne. Og nå da? Not so much.

20 - å r a

For vi har faktisk bare ti år til å være i "20-åra". Disse ti årene hvor vi skal finne både oss selv og den perfekte drømmemannen og et stort hus eller lite hus, og i Norge eller i utlandet. Det er forsket på det, disse ti årene skal vi bruke til å utfordre oss selv for å kunne utvikle oss selv og personlighet og manérer. Så hører du det: Disse ti årene framover må utnyttes til det fulle. Helt sant, filosofisk og naturlig og alt - vi trenger den utviklingen.

Jeg hørte ikke et eneste smell da klokka slo tolv. Ikke en eneste rakett eller fanfare eller noe. For det føles som at det er det som mangler. Dager som dette flyr så merkesløst forbi om ikke man markerer dem. Det samme gjør disse ti årene framover. 

Men plutselig har jeg ikke ti år til å være "in my twenties" - nå har jeg bare ni år, og det minskes for hvert bursdagslys på bursdagskaka. Jeg er ikke lenger bare "tjue år", men jeg er i gang med livet i 20-årene mine.

Tjueén år, og verden bare surrer videre og tenker ikke på at dette er min dag.

I got a world to see

Foto: KRISTINEMG

Kanskje alt handler om å se det lille i det store. Se det gode i det dårlige, se det positive blant alt det negative. Kanskje det handler om å finne ro i en bråkete verden, og å finne et stille, ensomt sted i en folkefull by. Tilflukt i ditt eget hode, uansett hvor mye som går galt rundt deg og uansett hvor mange som snakker og maser og bråker og krever noe av deg. Å snakke fint om folk selv om alle andre snakker dritt.

Å bare tenke på de som viser at de tenker på deg. Smile til alle som smiler til deg, overse alle som sender dumme blikk. Kjøre din egen greie. Stenge deg inne i din egen lille eventyrboble hvor du er i fokus og kun de som virkelig bryr seg får stikke innom. Resten betyr ikke noe. Det er deg og dine og alle de potensielle nye gode og alle de tingene som får deg til å smile. 

Bare å være med de som får deg til å smile. Bare gjøre de tingene som får deg til å smile, eller gråte - de tingene som virkelig påvirker deg på en intens sterk måte. Og når du har grått, se tilbake på det med et smil, for hver tåre er et bevis på at du har evnen til å bry deg, i motsetning til så mange andre. Bry deg om det som er viktig, og kom deg videre når du innser at noe, eller noen, av det og de du trodde var viktige, egentlig ikke betydde noe. 

Og husk at det eneste som betyr noe er deg, og de som får deg til å føle deg bra, og alle de som får deg til å føle noe. På godt og vondt. De styrker deg begge to, bygger deg opp, bygger karakteren din, bygger livserfaring, og skriver livshistorien din. Ord for ord, person for person, forelskelse for forelskelse, tåre for tåre, reise for reise. De bygger deg, så "brush it off your shoulders" så fort du innser at de har gitt deg en lærepenge, men at de ikke kommer til å gi deg noe mer positivt.

Kanskje det handler om å lukte på syrinene, sitte og stirre utover havet, stirre intenst på himmelen og skyene i timesvis, i håp om å finne ut av hemmeligheten, finne mysteriet og finne svaret. La deg fascinere av mennesker, av regndråper på bladene, av kunnskap og hvordan naturen og verden og vi er satt sammen. La deg fascinere og inspirere av denne eventyrverden vi lever i. Denne uperfekte verdenen med alt potensiale. Du, uperfekte mennesket, med uendelige muligheter. Tenk stort, tenk lite. Tenk alt og ingen og ingenting og alle. Og så tenker du på deg selv igjen.

Bitch don't kill my vibe

Foto: KRISTINEMG / Andrea

De dagene hvor man har helt fri fra jobb, og ikke trenger tenke på eksamener og studier og press og stress, og bare kan ringe noen venninner og bestemme at vi tar en kjøretur innom matbutikken, og drar på hytta. Sola varmer, vi kjøper litt salat og kylling og jordbær og bare nyter mange deilige timer i solen med musikk og prat. Det er fine sommerdager det. Det er lykke rett og slett.

Roadtrip til Arendal, del 2

Etter forestilling i Arendal satte vi oss på Peppes. Satt der fem minutter, fikk menyen. Satt der ti minutter, ingen kom for å ta bestilling. Satt der femten minutter til, og servitøren gikk forbi fram og tilbake og fikk ikke bestilt. Og så gikk vi og fikk sushimiddag på en av restaurantene langs brygga istedet. 

Deretter dro vi tilbake til Tvedestrand på vors med feiring av musikaljentene, og en tur til den beste (eneste) puben i byen. FOR en kveld, haha. Det var en av de kveldene hvor du ikke vet hva du skal forvente, og som allikevel ender opp med å møte alle forventninger.

Etter en god natts søvn tok vi en shoppingtur til Mix for å kjøpe "frokost". Solen skinte og det var en herlig dag etter en perfekt natt ute. Ivrige sto vi og småtrippet utenfor Mix klokk 12.55. Vi var de første kundene inn 13.00, og kanskje de største shopperne. Ikke alle som fikk bæreposer for å si det sånn. På vei tilbake til huset åpnet himmelen seg og det fosset ned digre regndråper. Sommerregn, enda en ting jeg elsker. 

Etter film, mer mimring og latter kjørte jeg og Marty hjemover, med en stopp for pizza i Kragerø.

Foto: KRISTINEMG /Martine

Roadtrip til Arendal, del 1

Første stopp på min og Martines lille roadtrip i helgen:

Kragerø

Perfekt vær, stekende sol, pikniklunsj med kyllingsalat og jordbær og digg, og underholdning i form av et livlig utdrikningslag bortenfor oss. Life as it should be.

Etter noen timers pause i sola kjørte vi videre, og hadde et ministopp ved et tjern hvor det fristet ekstremt å bade egentlig. Meen med tanke på at vi hadde en musikal å rekke så fikk vi utsette bading til neste gang.

Foto: KRISTINEMG / Martine

Roadtrip

Foto: KRISTINEMG

Kan adde enda en ting på lista over ting jeg har undervurdert; roadtrips. #denfølelsen og YOLO og you know it. Undervurdert frihetsfølelsen du får av noen timers bilkjøring med perfekt musikk og perfekte samtaler. Undervurdert den utrolige grønnfargen på gresset på en fin sommerdag i Norge. Undervurdert det idylliske landskapet som omgir veiene nedover langs Sørlandet, undervurdert synet av friske blomster i veikanten. Undervurdert gatekjøkkenmat dagenderpå. Undervurdert mulighetene for å bli tæn (kremt, solbrent!) på armen med bilvinduet oppe. Overvurdert air-condition i den lille golfen. Undervurdert plasskapasitet for bagasje ved reising med bil. Undervurdert gleden av å bruke penger på bensin. Undervurdert mulighetene til å krysse grenser uten å måtte sette meg på fly, båt, buss. Undervurdert gleden av å kunne dra hvor man vil, når man vil med hvem man vil. 

Note to self: hver roadtrip kan bli til en uforglemmelig samling av gode minner og magiske eventyr.

Happy June

Foto: KRISTINEMG

Shit, det er juni allerede. Det er sommervær. Litt mer fri fra jobb. Dagen jeg blir 21 år. Måneden når utestedene våkner til liv her i byen. Måneden hvor man endelig kan sole seg igjen, spise is, jordbær og all annen klisjésommermat. Bildene over er fra jobben, hvor jeg har vært stort sett hver dag i mai. Junimåneden skal jeg og Martine innvie med roadtrip!

been high

Foto: KRISTINEMG

Only know you've been high when you're feeling low

I owned every second that this world could give

Hope when you take that jump
You dont feel the fall

…

Hope that you fall in love
And it hurts so bad
The only way you can know
You gave it all you had

I did it all
I owned every second that this world could give
I saw so many places, the things that I did

..

And when that sun goes down
Hope you raise your cup

Foto: KRISTINEMG

Hør "I lived" av Onerepublic her.

For en dag sitter du plantet i lenestolen, dekket av rynker, tynget av tyngdekraften og sliten av mange år på ryggen. Blar gjennom det slitte fotoalbumet, eller eventuelt bildemappen på ipaden, eller noe annet enda mer moderne og high-tech utstyr som vil finnes opp om sytti år. Alt du har igjen er minnene fra sene netter og lange fletter, fra tiden da lårene var strammere, og håret ikke var grått. Livet lå foran deg, alle de årene å se fram til, alle de eventyrene å oppleve, alle de drømmene å oppfylle, alle de målene å nå. Borte, ferdig. Det var din tid, det var ditt liv, den tiden du orket å gjøre alt du ville. En stor del av livet er over.

En novelle har en begynnelse som er spennende, fengende og generell men fangende - der har du barne- og ungdomsåra.

Så kommer hoveddelen, der alt skjer, der handlingen utspiller seg, der vi finner et plot og karakterene alt handler om - voksenlivet ditt.

Og så kommer man til avslutningen, der man fletter sammen trådene, eller løsner opp knutene, og reflekterer eller forklarer eller innser - "dine eldre dager".

Så jeg håper du eier hvert sekund du får i denne verden, og at du ser alle stedene du vil se, og oppsøker alle menneskene du liker, og betrakter livet fra alle vinkler og ståstder, og vanner gresset i din egen hage istedetfor alltid å hoppe over hekken til naboen. Jeg håper at når det er kveld og varmt og sommer, da er du våken og levende. Du lever faktisk fortsatt. Du er kanskje fortsatt ung, og har alle år foran deg. Eller du er eldre, og kan bruke erfaring og det levde livet til din fordel ved å utnytte nuet. Håper jeg får impulser og tar sjanser og hopper når jeg kan, og faller om det er verdt det.

Håper du eier livet ditt, hvert eneste sekund, hvert spontane påfunn, hver følelse av lykke og følelse av sorg, hver følelse av håpløshet, hvert mål du setter -og oppfyller, hvert ønske du hvisker som blir til virkelighet. Håper du skaper din egen virkelighet.