The things you are passionate about ...

Vet ikke hva jeg prøver å si, forstår ikke hva jeg tenker eller hva jeg vil. Hva skal man gjøre med alle små impulser og ideer og tanker og ønsker som kommer og går? Alle drømmene som ligger der og alle bildene og setningene som popper opp i hodet ditt i tide og utide? Noen ganger oppfordres man til å glemme de, dempe de, ikke gi de oppmerksomhet, håpe at de forsvinner. Dør de ikke da? Er ikke alle disse impulsene, det eneste unike ved deg, det som gjør at du er litt annerledes enn alle andre. Det som er barnslige trekk og lite gjennomtenkte ideer, litt og litt læres vi til å etterligne de andre menneskene, passe inn i gruppa, passe inn i samfunnet, gjøre som de andre. Og plutselig, uten at du merker det, har du fortrengt alt det som var "deg" til å begynne med. Ikke la det skje, plis.

"The things you are passionate about are not random, they are your calling."

– Fabienne Fredrickson

Foto: KRISTINEMG

Det regner igjen. Lesevær. Tevær. Frisk luft, rensende vær. Det er søndag. Igjen. Men alle disse dagene som kommer og går i eksamenstida, er ganske like. De er nedtelling, teller ned til å testes, teller ned til fri, teller ned til pause, tenkepause. Og det høres ut som om jeg leker hobbyfilosof her jeg skriver. 

Nå skinner sola igjen. Og jeg skriver om været. Olivia kaller meg værsyk. For noen dager svinger humøret i takt med det uforutsigbare vestlandsværet som noen elsker og andre hater. Noen holder seg stabile når hver dag går fra regn til sol, til snø og hagl, til strålende sol og tilbake til regn igjen. Andre følger værtakten. Lys og mørk og lys igjen, og kald og varm, og optimist og pessimist.