Karneval der Kulturen

Jeg ser ikke lenger frem enn til neste matbod. En skvulp av øl fra en sjanglende, salsa-dansende forbipasserende, lander på den solstekte skuldra mi. Det lukter grillede bratwurstpølser og chiliwurst (min favoritt). Mojitos, caipirinhas og isbiter i plastikkglass på alle kanter, og de får folk til å danse. Lyden av techno fra høyttalere i et telt, mikses behagelig med gitarklimpring fra fyren sittende på fortauet i skyggen av et digert tre.

Gresset er sandete, tørt. Det må være omtrent 30 grader i sola, men det gjør ikke noe når vi bare kan ta en halvtimes blund her i parken. Akkurat som alle de andre. Fargerike lykter henger fra tre til tre, og et trommeband rigger seg opp på gresset ved siden av oss. Mat fra Peru i en matbod, empanadas, smoothies. Barn, gamle.

Vi fortsetter å gå, eller vugge, for folkemassen omkring oss har ikke hørt om "hastverk". Og vi innser at vi ikke har noe vi skal rekke vi heller, ikke noe hastverk, ingen gjøremål, ingenting vi må. Eller jo, Olivia og jeg MÅ kjøpe en is. Fort. Og vann. Og så er varmen digg igjen.

Men vi vil finne paraden, det skal være en parade her et sted, et sted i Kreuzberg, og vi vet hvilken vei de går, men ikke hvor langt de har kommet. De skal danse og hyle i parade i kostymer av fjær og skinn, hele dagen. Fra klokka tolv på formiddagen til klokka ni på kvelden. Vi hører musikk overalt, og trommer. Men ser ingen parade. Følger folkemassen som velter seg utover gatene. 

Men så har folkemassen stoppet opp, hopet seg opp, og lyden fra trommene er kraftigere enn noen gang. Og plutselig ser vi damer med vinger og litt glitter til å dekke noe, og lite annet. Og jeg har aldri vært i karnevalet i Rio (bare vært en dag i Rio), men i noen minutter later jeg som at jeg er der, akkurat nå, og kan nesten tro det, for det må da være litt slik det føles å være på karnevalet.

Så følger hiphopdansere, barnedansere, gamle dansere, og de flotteste, rareste kostymer o alle regnbuens farger. Og flagg og musikk og rop, og alle verdens nasjonaliteter er representert der i den eviglange paraden som aldri ser ut til å ta slutt.

De har pyntet trommene sine med blomster, og jeg vil også spille trommer. De smiler til hverandre, og noen er mer avslappet enn andre. Den konsentrerte mannen bakerst i trommekøen har skuldrene hevet opp til ørene, og stirrer intenst på resten av gjengens trommeslag. Han er i alle fall nesten i takt med resten.

Jentene ser blitzen fra kameraet og holder med ett øyekontakt med kameralinsa som om de var født entertainere og paparazzivante.

Og vi bestiller chiliwurstpølse i biter i chilisaus, til tre personer, meg, Mathilde og Olivia. Og de betaler for sine, og så får jeg min, før selgeren snur seg til neste kunde, og selv om jeg vifter litt med 5-eurolappen har han ikke tenkt til å ta den i mot.

Så jeg smiler lykkelig for at jeg fikk en graits pølse. Og dagen er bare perfekt.

Foto: KRISTINEMG