Ord i 2015

2015. Høyere musikk, høyere fjell, større utfordringer, lengre roadtrips. Tenke mindre, gjøre mer. Flere gåturer, flere fjellturer. Sluke soloppgang og solnedgang. Mer ute, mindre inne. Innekos, peiskos, filmkos, mer kos. 

Mer struktur og disiplin, timeplaner, tidspress, deadlines, god planlegging, komme til tiden, DRA. Komme hjem, komme tilbake, reise bort. Flykte, rømme vekk, forsvinne, fordufte. Finne meg, og finne andre, og bli funnet og bli vekk igjen. Være lost. Elske det.

Foto: KRISTINEMG

Enklere mat, mer avansert mat, gourmet mat, store middager, middagsselskaper, mange middagsgjester, lage middag sammen, nyte middag alene. 

Stua full av mennesker, nye mennesker, kjente mennesker, gode mennesker, rare venner, lættis, merkelig humor, latter, masse latter, snakke høyt, le høyere, ekte og på ordentlig - aldri ellers.

Ingen hindringer, alle muligheter, ikke svare "nei" til alt, si mer "ja" i stedet for "kanskje". Si "ja" eller "nei" og holde seg til det, virre mindre, surre mindre, nyte surring og virring når jeg har behov for det. Glede seg over timer man "kaster bort" på å surre rundt i sitt eget hode. Si "nei" så ofte jeg føler for det, og "ja".

Komme seg ut av sitt eget hode, leve utenfor seg selv, leve med seg selv, alltid være der, tilstedeværelse, fikse soveværelset, dekorere, omorganisere, henge opp flere bilder, henge opp flere lys og lampetter, lage enda lunere atmosfære. Fine kvelder i "hula" jeg bor i, sette pris på kjelleren, sette pris på alenetid, og godta at man blir gal av for mye alenetid. Innse at man trenger andre av og til. Tillate seg å være gal. Tillate alle de rare tankene, ønske alt som er annerledes velkommen, ønske meg alt, håpe på alt jeg ønsker meg, tro på at ting går i oppfyllelse. Ikke bli skuffa når noe ikke funker. Bytt, videre, neste, mer, noe annet.

Foto: Ida

Flere gode samtaler, mange randomme samtaler, rare samtaleemner, snakke om alt, ikke snakke alltid. Forstå mindre, akseptere mer, godta mindre dritt, snakke mindre dritt. Akseptere alle, og akseptere at ikke alle aksepterer alt. Ikke akseptere alt, digge å ikke forstå. Elske å stille spørsmål, godta at det ikke alltid finnes svar. Stoppe før man spør seg ihjel. Alltid spørre om det man lurer på.

Lese masse bøker, lese endel pensum, skumlese det man kan, lese det man må, lese alt man vil lese og godta at man aldri kommer til å lære alt. Ikke la det tynge deg - bare fortsett å lese. Lese om krig og fred og politikk og religion og sånn. Og om alt annet. Lese aviser, bla over det som er uinteressant, bli kvitt tvangstanker om å måtte lese alt så nøye, lese for å forstå, ikke alltid for å innprinte all teksten i hodet. 

Godta at ord er ord og noen ord fester seg ikke, og andre ord som du egentlig vil slette, fester seg. Ikke ønske å slette noen ord, innse at alle ordene er fine, omfavne alle minner på godt og vondt, og alltid finne det gode i de gode og vonde minnene.

Holde fast på noen og noe, gi slipp på annet og andre. Gi slipp og smile, gi slipp og si seg fornøyd, gå videre og beholde optimisme og alltid elske livet selv de dagene livet hater meg.

Foto: KRISTINEMG

Hate det jeg må, elske alt jeg kan elske. Elske seg selv, og elske sånne klisjéfylte sitater selv om man også gjør narr av de og himler med øynene. Lukke øynene, sove mer, lukke det som er over, lukke noen dører, ikke ha gjennomtrekk. Lufte leiligheten, lufte ut fortiden, trekke pusten og trekke inn fremtiden og motivasjon og gnist og tanker. Lukke igjen døra når jeg må, låse, trekke for gardinene. Åpne døra og åpne øynene. Se alt, se alle rundt meg, virkelig SE alt jeg opplever. Føle mer, se mindre. Smile lattermildt til de som stirrer stygt, aldri stirre stygt, aldri si noe stygt, aldri smile om ikke jeg føler for å smile. Alltid smile når jeg er glad. Alltid lete etter en grunn for å smile når jeg egentlig er litt deppa.

Alltid innse at jeg har mange tusen grunner til å smile. Tenke mer på smile-grunnene enn gråte-grunnene. Rette opp ryggen, stå for alt, ikke stå for annet enn det jeg kan stå for, stå for meg, stå opp for andre. 

Foto: Anette

Tjene mer penger for å bruke mer penger. Ikke stresse med penger, ikke bruke penger på unødvendige ting. Innse at man kan jobbe for alt, alltid jobbe litt ekstra hardt, alltid jobbe litt mer, men alltid lytte til kroppen og ta alle pauser man trenger. 

Leve mer, hva enn det betyr. Innse at jeg allerede lever mye, fortsette å leve mye, fortsette å leve sånn. Legge flere planer, være spontan når jeg vil, trene opp hodet til å følge instinkt, handle mer impulsivt, ta oppturer og nedturer like lett, jobbe for egen lykke, senke skuldrene. 

Vandre i regnet, lytte til regnet, tillate klisjeer, ligge i solen, dra til varmere strøk, drikke varm drikke på kalde dager og masse kald drikke på varme dager. Være ute i tropenetter, ikke avslutte de fine tingene. Tro på at noen ting faktisk varer (nesten) evig selv om jeg ikke vet hvilke ting det er.

Foto: KRISTINEMG

Akseptere at jeg ikke vet noen ting, og være stolt over alt det (lille) jeg vet. Være stolt av det man klarer, klappe seg selv på skuldra, klappe andre på skuldra. Være en skulder å gråte på, og nyte å gråte på noens skulder. Gråte i en blomstereng igjen. Sove i en sofa, sove på gulvet, sitte på gulvet, ligge på sofaen uten å bli rastløs, gjøre noe når man blir rastløs. Gjøre masse, og så ikke gjøre noen ting. Og være fornøyd med det.

Sette pris på all tiden jeg får. Sette pris på menneskene jeg møter, menneskene jeg har, godta at noen forsvinner, tro på at noen kan vende tilbake, tro på at alt skjer for en grunn. Tro litt mer på skjebnen, være litt mindre skeptisk. Være kritisk til alt man hører, ikke ta alt for god fisk, ikke alltid fiske mer.

Stoppe opp. Våkne opp. Stresse ned. Gire opp. Finne opp, finne på nytt, tillate alle nye tanker, utforske nytt, elske det gamle. Sette pris på det tradisjonelle, sette pris på det stabile, verdsette de stabile folka, de stabile forholdene, bekjentskapene, vennene. Stole på at ting varer, stole på at vi varer, godta at ingenting varer evig.