Hva studerer du egentlig?

For studiene er jo grunnen til at jeg er her. Delvis. I dette semesteret (frem til jul) tar jeg fire fag på University of Westminster. I journalistikkbacheloren har vi endel frie emner som er samlet opp i dette semesteret, så jeg kunne egentlig velge blant alle mulige fag, og endte opp med disse fire:

- Culture and everyday life

- Self and society

- Introduction to the politics of developing countries

- Writing contemporary Britain

Culture and everyday life: viser oss forskjellige definisjoner av hva kultur egentlig er. Det kan høres irrelevant ut, men hvor ofte hører vi ikke heftige diskusjoner om hvorvidt Justin Bieber eller One Direction er respekterte artister, eller bare PR-skapte produkter uten talent.

 Teoretikere som Matthew Arnold på 1800-tallet mente at kultur var noe opphøyd og nesten hellig, noe "der ute"; dyr kunst, operasang, o.l., som bare eliten og "fine folk" hadde tilgang til. Siden den gang (og antakelig i lang tid før det), har "kultur" blitt diskutert og kranglet over. Etterhvert vokste det frem mange ulike teorier om hva "kultur" var, og teoretikerne Gramsci og Hoggart åpnet for en ny definisjon, nemlig at kultur var alt vi gjør, ser, lytter til, snakker om. Istedet for å bedømme hva som er "god" og "dårlig" kultur, ville de istedet analysere hvordan type musikk folk hører på, og snakke om hvorfor, istedet for bare å si at "den artisten vil bare tjene penger og kan ikke synge engang". 

Self and society: handler om hvordan samfunnet og omstendighetene bidrar til å forme oss som mennesker. Vi snakker om hva mann og kvinne er, og diskuterer hvordan noen mener seksualitet ligger biologisk i genene våre, mens andre argumenterer for at seksualitet (homofil, heterofil osv) i stor grad skapes av våre omstendigheter, og hvordan samfunnet behandler oss. 

Jeg skriver et essay i dette faget, basert på teoretikeren Giddens' ideer om "the project of the self". Er foreløpig helt i begynnerfasen av skrivingen. Det at vi lever i en mer og mer globalisert med overflod av nyheter, mat og fattigdom, kan lett gi oss mennesker en følelse av at ingenting nytter. Vi har ikke kontroll. Vi kan ikke gjøre en forskjell. Vi kan ikke styre uansett. Som et resultat bruker vi heller oss selv som prosjekter. Evige prosjekter som alltid kan forbedres. Du kan alltid bli tynnere, sunnere, smartere, bedre, mer. Giddens argumenterer blant annet for at tiden vi lever i får oss til å reflektere mye mer over vår egen identitet. Alle hverdagens mange tusen valg, bidrar til å forme vår identitet. Hvordan du velger å kle deg, hva du velger å si, hvilke avgjørelser du tar på jobb, vår oppførsel i sosiale settinger.. Vi blir i mye større grad nå enn tidligere, tvunget til å reflektere mye mer over hvem vi egentlig er, hva vi ønsker, hvorfor vi ønsker det og hvordan vi ønsker det..

Introduction to the politics of developing countries: sier seg litt selv i navnet; det er i bunn og grunn et crash-course på et halvt år, som gir oss en oversikt over hvordan det står til med utviklingen i verdens mange land. Vi snakker om hvordan man måler utvikling, hva det egentlig vil si at et land er utviklet eller underutviklet, og diskuterer tilstanden i spesifikke, tilfeldige land, skriver lister og rangerer dem etter hvor utviklet de er basert på ulike kriterier. Vi har fokusert mye på hvilken effekt kolonisering og imperialisme har hatt på verdens utvikling, og diskutert om kapitalisme og dette nettet av fri handel egentlig er så "fritt" for alle.

Snart skal vi ha en gruppepresentasjon på temaet "kjønn og utvikling" hvor vi har valgt å fokusere på hvilken effekt utdanning av kvinner har på utviklingen av et land. Ja, i teorien (og ofte i praksis) bidrar utdanning selvfølgelig på en positiv måte til et lands utvikling. Men hva skjer når nye tanker om at kvinner også skal utdannes, kræsjer med landets tradisjonelle tanker om at kvinnen uansett er ment til å bli i hjemmet og passe barn og lage mat? Jeg skal gjøre et case-study på Kina.

Writing contemporary Britain: innebærer å lese en roman i uka (eller noen ganger skuespill), for så å diskutere boka i to timer hver fredag. I motsetning til andre litteraturfag hvor man ofte leser eldgamle klassikere, inneholder leselista her kun bøker som er skrevet i "vår tid", bokstavelig talt, altså etter at jeg ble født. Jeg elsker hvordan diskusjoner om bøker kan lære deg så uendelig mye om et lands historie, og en nasjons problemer og verdier. Får i dette faget en så mye større forståelse av Storbritannia enn jeg har hatt tidligere.

Her skal vi skrive et essay om en av bøkene. Jeg har valgt "Sheepshagger" av Niall Griffith, og skal skrive litt om hva "galskap" egentlig er, og hvordan noen personlighetstrekk blir definert som "normale", mens andre ses på som "gale". Er vi ikke alle litt crazy uansett? Er mordere født som mordere, eller har vi alle evnen til å drepe i oss, under de rette (eller veldige gale) omstendighetene?

Vi skal også ha en presentasjon om en av romanene, så der har jeg valgt "Kingdom come" av J. G. Ballard, hvor en fyr går amok med våpen på et kjøpesenter. Boken tar opp temaer om ekstrem menneskelig oppførsel, tanker om shopping som en del av vår identitetsforming, og fascisme. Smått og godt. Forfatteren selv påstår at vårt samfunn er "insane". Kan ikke si meg uenig.

Foto: ANETTE