Familiedagene bestod av ...

... vandring gatelangs, og thameslangs, veivende og pekende med armene for å fylle rollen som selvutnevnt tourguide i en by jeg liksom vet litt om. Det eneste jeg vet er at for hver dag jeg bor i London, innser jeg mer og mer hvor lite jeg vet og hvor mye jeg vil rekke og hvor fint det er med det jeg har rukket selv om det ikke er alt.

... prat om forbipasserende, prat om de hjemme, prat om besteforeldrene og tantene og onklene, og prat om hvordan det er i huset når begge døtrene har flytta ut.

... brokryssing og tilfeldige planer...

... besøk i St. Pauls katedral. Stille tid der inne, høre på et kor som øver til korallsang. "Skal vi gå opp i toppen av katedralen da?" 

Selvfølgelig skal vi det.

... 110 meter med trappetrinn oppover i trange trappeoppganger helt til jeg og pappa nådde toppen akkurat tidsnok til å se londongatene badenden i ettermiddagssola og tåke.

 

... svimlende fin utsikt, og en påminnelse om hvor stort behov jeg har for å komme opp i høyden i ny og ne. 

... at jeg og pappa stod der oppe, og pratet litt om at Anette hadde hatt eksamen dagen før, og hadde mye skolearbeid og ikke kunne komme. Men kanskje hun kunne få til en tur i desember.. Eller neste år.

... ganske sliten etter mange trappetrinn og lite mat, fant jeg og pappa igjen mamma nede i katedralen.

"Kristine, jeg må vise deg en nydelig statue her borte!" sa hun entusiastisk, og fulgte meg mot noen statuer. Jeg registrerte en person med et rutete skjerf surret rundt hodet som smøg seg frem fra bakom en søyle. Denne skapningen hoppet mot meg og jeg innså fort at lillesøster ikke befant seg i Oslo, men her i katedralen sammen med oss. Sjokket kom i form av emosjonelle tårer og godfølelse fordi alt var som det skulle være.

... beundring av all den fine lyspyntingen som henges opp overalt i byen som forberedelse til desember.

... altfor mye god mat og drikke.

... god mat og god prat og en følelse av "hjemme".

... nattevandring.

... sightseeing til viktige severdigheter: universitetet mitt, rommet mitt i student halls, skolegata mi, og noen favorittområder.

... og litt tid til shopping for en shoppingsulten lillesøster. Gjør ikke noe at ventetiden til Victoria secret's prøverom er på 15 minutter når man venter med hun her da.

Foto: KRISTINEMG / Anette