Humankind cannot take too much reality - T.S. Eliot

Hver kveld når Karin Fossum skal sove, puster hun lettet ut fordi hun overlevde nok en dag.

Den bestselgende krimforfatteren fortalte i går i Bokprogrammet på nrk2 om hvordan hennes eneste interesse i forfatteryrket er kunsten å skrive og det å skape historier. Berømmelsen og bestselgerstempelet betyr ingenting for henne. Når hun skriver krimromanene sine, skaper hun et eget univers hvor det skjer forferdelige ting, men det er hun selv som kontrollerer det. Deretter skrur hun av dataen og begir seg ut i den virkelige verden der ute, en verden hvor hun har null kontroll på alt det grusomme som kan skje. Og nettopp derfor er hun bare lykkelig for hver dag hun overlever og unngår å oppleve noe forferdelig.

I en så forvirrende verden som den vi bor i, er det forståelig, ja nesten uunngåelig at noen faller utenfor.

Du blir født og snart forventes det at du skal fungere sammen med de andre barna i barnehagen. Det forventes at du skal klare å spise matpakken din uten å kaste maten rundt på de andre, og det forventes at du skal kommunisere i lek og generelt. Så kommer du på barneskolen og blir fort satt i bås ettersom hvilken type jakke moren din har kjøpt til deg, eller hvor langt hår du har. Det forventes at du enten tar styringa i gjengen, eller følger strømmen. Videre oppover i skolesystemet øker stadig forventningene til din faglige kompetanse, i tillegg til at det forventes at du i større grad tar del i sosiale viktigheter, og utvikler evnen til å skape nettverk og beholde venner. Maratonet fortsetter hele veien og ender med et smell (også kalt russetid), før du sendes ut i den virkelige verden hvor alle andre forventninger blir som barnemat i forhold. Du skal få deg en jobb, du skal leve opp til din arbeidsgivers forventninger om deg, du skal helst få deg kjæreste, gifte deg, bygge et hus, få barn, bringe menneskeheten videre, passe på at barna dine vokser opp og klarer seg. 

Forskjellen fra skoletiden er at ingen lenger pusher deg til å gjøre noe, og teknisk sett kan du bare droppe alt og koble ut. Falle utenfor. Motstå alt som heter "press" og "prestasjoner". Det er ditt valg. Og man skal være temmelig godt rusta og forberedt for å klare å motivere seg selv, og leve opp til alle sine egne forventninger.. Karin Fossum nevner at hun har forståelse for at det rett og slett klikker for noen mennesker, forståelse for de som knekker sammen.

Tenk at en verden kan inneholde så mye godhet, glede, kjærlighet og muligheter, men samtidig også romme enorme mengder av hat, galskap, tortur og urettferdighet. Det er ingen forklaring på hvorfor noen blir tildelt en rekke utfordringer og umulige oppgaver hele livet, mens andre bare suser igjennom. Ja, vi har alle våre problemer, men mange av oss bør skaffe oss et litt bedre perspektiv på hva som faktisk er vanskelig og hva som er barnemat.

Ringeklokka ringte ikke i dag, noe som resulterte i at jeg våknet endel ganger før den skulle ringe, og sovnet igjen, før jeg våknet et kvarter før jeg skulle møte opp på kronikkseminaret.. Kom meg dit kun ti minutter forsinka. Nå har jeg fri resten av uken, #denfølelsen right? Vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg med så mye fritid. Studere? Å ja, stemmer..

Foto: KRISTINEMG / Maiken