magic, special moments

"Det er som om tiden står stille en time" konkluderte vi med da vi satt der på brygga, jeg og Emeline, delte smågodt og sa til oss selv at lufta var bittelitt varmere enn hva den egentlig var. Men det gjorde ikke noe, for det var den varmeste kvelden på lenge, i april, og vi hadde en time ekstra fordi hun akkurat ikke rakk toget sitt. Hadde hun rukket toget hadde vi ikke fått den ekstra timen, den ekstra praten. Litt ekstra tid, som man så ofte ønsker seg.

Det var perfekt solnedgangtidspunkt da jeg og Anette gikk tur. Oppe på fjelltoppen badet bøkeskogen seg i oransj, deilig kveldssol, og utsikten var som tatt ut av en norsk versjon av Narnia. Et idyllisk kongerike egentlig, selv om det er gamle Norge.

Solnedgang og skogstur med søster.

Tid til å skrive ned tanker, ting, opplevelser, hendelser. Ting man tenker på, ting man burde tenkt mer på. Ting man ikke engang visste man tenkte på. Og ting som antakelig ingen andre tenker på. Selv om de gjør det.

Is, banan, kvikklunsj og skriving.

Brownies, saft, roser med Emeline og Anette.

Emeline mista toget så vi fikk en ekstra time på brygga med utsikt utover havet og Larvikslys, smågodt og pepsi.

Sex&theCity-episoder.

Foro: KRISTINEMG

Hvor ofte stopper du opp tiden? For du vet at du kan gjøre det, sant? Fryse alt, legge det bort, legge bort resten av verden, og bare nyte tilstedeværelsen, nuet og alt det der som er så klisjé at de fleste himler heftig med øynene. Dropp verden litt, trekk deg ut, bort. Hverdagen skal ikke føles som en evig tredemølle uten stoppknapp. Faktisk. Det betyr ikke at du har oppnådd alt du kan fordi om du løper og løper. Du kommer jo ingen steder.. Hvorfor ikke innbille seg en stoppknapp? Da er det nesten som at den plutselig finnes. Og så minner du kanskje deg selv på at du også finnes. Eksisterer.