"And sometimes it happens that you are loved and then you are not loved, and love is past."

Sometimes it happens

And sometimes it happens that you are friends and then

You are not friends,

And friendship has passed.

And whole days are lost and among them

A fountain empties itself.

And sometimes it happens that you are loved and then

You are not loved,

And love is past.

And whole days are lost and among them

A fountain empties itself into the grass.

And sometimes you want to speak to her and then

You do not want to speak,

Then the opportunity has passed.

Your dreams flare up, they suddenly vanish.

And also it happens that there is nowhere to go and then

There is somewhere to go,

Then you have bypassed.

And the years flare up and are gone,

Quicker than a minute.

So you have nothing.

You wonder if these things matter and then

As soon you begin to wonder if these things matter

They cease to matter,

And caring is past.

And a fountain empties itself into the grass.

Brian Patten

Foto: KRISTINEMG

Enten du liker det eller ikke, så er livet ofte nøyaktig så svevende og foranderlig som i diktet, og det som er et faktum i det ene øyeblikket kan være irrelevant i neste sekund. Den kjemien som fantes mellom dere to, den er borte nå, kun et vagt minne av hvordan det engang føltes å se han inn i øynene.. Det øyeblikket da du vurderte fram og tilbake, fram og tilbake, om å ta kontakt, eller ikke - om å si noe for å forsvare deg selv, eller bare la samtalen gå videre, dummet ut, svak. Den gangen da du skulle velge mellom å ta en jobb, ta et hopp, ta en sjanse - eller ikke. Du får ikke det øyeblikket tilbake, ikke akkurat den samme muligheten. Ja, det vil komme flere muligheter, og du vil kunne hoppe igjen. Kommer du til å hoppe neste gang? Kanskje har du lagt deg til en vane med ikke å hoppe. Kanskje klatrer du heller rolig ned i bassenget fra stigen i stedet for å stupe. Kanskje velger du heller den trygge, enkle veien, fremfor den risikable drømmeveien? Dette øyeblikket når du sitter her og leser, det kommer aldri tilbake. Jada, du vet det. Jeg vet det. De vet det, alle vet, men ingen lar det skremme seg. Tenker ikke over det, fortsetter med våre passive liv og våre trygge valg, når vi faktisk har muligheter rett utenfor døren. Kanskje ikke bokstavelig talt, men da er det kanskje på tide å flytte seg til det stedet hvor drømmen og muligheten og stupebrettet finnes rett utenfor døra di? Hvor enn det er.. For plutselig er det for sent. Du lever bare én gang, og jeg vet at det bankes inn i alles hoder med så overdreven viktighet at alle har blitt immune mot denne tanken. Det er jo fakta at vi lever en gang, et liv, i alle fall som den personen vi er her og nå. Det er en klisjé å be deg gripe dagen. Men klisjéer var en gang nye tanker - så gode tanker at de har blitt foreviget, udødeliggjort. Hvorfor lager ikke du noe, hvorfor skaper ikke du dine egne forevigjorte minner? I dette øyeblikket? Denne dagen kunne vært en uforglemmelig dag. Dette livet kan bli uforglemmelig. Vær så snill, fyll tiden din med så mye magi som et vanlig menneske kan, og ta for all del i mot all den ekte magien du mottar av livet. Det skylder du deg selv, og det skylder du også alle de som ikke har de samme mulighetene.