When you want to do everything, and end up doing nothing

Når du egentlig burde brukt tida på å skrive ferdig en naturfagsoppgave til i morgen, sjekker du facebook hvert 2. minutt - bare for å finne ut at det mest interessante som har skjedd er at noen ser på en film, eller at noen er blitt facerapa.

Når du egentlig burde finne ut hva du vil studere, skyver du avgjørelser foran deg, lukker studiekatalogen, og setter på en episode av "Gossip Girl".

Når du tenker på at du burde, og vil, lese flere bøker, bruker du hver ledige stund til facebook, stirring i taket, facebook-oppdatering, litt blogglesing, og "sex and the city"-episoder du har sett tusenvis av ganger før.

Når du får et kompliment, og egentlig burde smile og si "takk", ser du istedet ned i bakken og mumler noe uforståelig.

Når alt du vil er å ta kontakt med den peneste jenta, eller den kjekkeste gutten du vet om, velger du heller å holde deg til den trygge vennegjengen din.

Når du har en dårlig dag, og egentlig burde ta på deg fine klær fordi dette ofte hjelper på humøret og selvfølelsen, da trer du på deg en lue, en stor genser og en enorm joggebukse.

Når du føler deg glad og fornøyd et øyeblikk, begynner du fort å tenke på hvilke negative ting som kommer til å ødelegge den godfølelsen veldig snart.

Når du virkelig burde sove, da gjør du ALT annet enn å slukke lyset og legge hodet på puta.

Og når du til slutt tar deg sammen for å hvile hodet på puta og få deg litt søvn, da er du så overtrøtt og har så mange tanker i hodet, at du ikke klarer å sovne.

Når du egentlig har så mange ønsker og drømmer og planer for livet ditt er det irriterende med de dagene du er rastløs og oppgitt. Du kan sitte en hel dag, eller flere dager, eller noen minutter, og merke at du kaster bort tiden på ingenting - helt bevisst og kontrollert. 

Du som skulle planlegge den neste turen til London og Thailand, og du som skulle betale husleia, og gjøre lekser, og lese den fine boka du har hørt om. Og trene! Også skulle du jo lære deg både fransk og kinesisk i løpet av året, også skulle du bake alle de oppskriftene fra kokebøker som står og samler støv i hylla di. I tillegg kommer du på alle de tingene du må gjøre. Du må jo vaske rommet og tømme søppel, og møte opp i kjedelige skoletimer med gym og naturfag. Og så må du kanskje hjelpe noen med noe du ikke egentlig har noen interesse av å bruke tida på. Plutselig er dagen over, eller uka, eller året, og du sitter igjen og tenker "hvor ble tida av?"